En helt vanlig dag hjemme hos oss...: Mor og far våkner til småprating fra minstemann... Noe som IKKE er et godt tegn siden han våkner rundt syv og far sin vekkerklokker burde ringt klokken seks! Far haster avgårde i bilen og i bilen ligger vognen til minstemann. Mor hadde planlagt koseaktivitet med de små og i dag skulle det bakes kakemenn, noen ingredienser manglet og en kreativ mor hev minstemann i bæremeis og gikk med friskt mot på butikken. Veien hjem ble MYE lenger enn til butikken... Til tross for iherdig trening det siste året, minst en gang hver andre uke ble handleposen og minstemann på ryggen tyngre og tyngre... Vi gikk med museskritt for at treåringen skulle holde følge, likevel gikk vi for fort!? Armene til mor ble lengre og lengre samtidig som tålmodigheten ble mindre og mindre for hver gang ordet "sliten" "langt" og "fort fort" ble nevnt, men vi kom oss hjem og nå koser vi oss med kakemenn! Jammen er jeg glad jeg har barn som gir mor gode utfordringer og spriter opp en ellers vanlig dag :)
Kjenner at selv om det er travle dager nå også så er det helt greit at småbarnstiden er forbi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar